Kapittel 5. Stasis & dynamis

Stasis & dynamis

En litterær tekst består av minimum to deler. En beskrivelse og en betraktning. Eller med andre ord, en litterær tekst er både deskriptiv og refleksiv. Disse to forskjellige delene i teksten gjenspeiler livet, eksistensen, det å være til, som det er.

Vi mennesker ser. Og hører. Og lukter. Og føler. En verden av inntrykk.

Alt sammen indtryk.

Alt dette kommer ”utenfra”, fra den forståelsen vi kan kalle den empirisk, sanselige erkjennelsen. Vi ser det som er i vår omgivelse, og hører og lukter og merker. Og så videre.

Når vi forholder oss til dette nivået av virkeligheten i en tekst, er vi deskriptive. Vi beskriver det som er. I en veske. I et rom. I en by. Men sammen med det deskriptive, beskrivende, nivået forholder vi oss til det vi beskriver. Vi reflekterer over det vi beskriver. Dette er et spesielt privilegium vi har som mennesker. Vi er refleksive. Og har redskaper som kan gi uttrykk for det refleksive.

Et av disse redskapene er språket.

Når vi arbeider med en litterær tekst, er det imidlertid ikke alltid forfatterens egne refleksjoner som kommer til uttrykk. Det er fortellerens, hovedpersonens og så videre. For å kunne skrive en god litterær tekst, er det derfor av aller største viktighet at vi vet hvem våre personer er. At vi vet hvordan de tenker, hvordan en virkelighetsbeskrivelse ser ut med deres øyne, at vi vet hvordan deres refleksjoner er.

Vi skal nå arbeide med tekstens to grunnelementer. Det deskriptive og det refleksive.


Skroll til toppen